Velkommen
Teamet
Førerne
Syklene
Løpsrapporter
Løpsresultater
Sponsorer
Bildegalleri
Kjøp
og salg
Terminliste
Nyhetsarkiv
Kontakt
Linker
Gjestebok
Rapport fra Anne
5. August
- Anne syk ......... og frisk igjen! :-)
En liten utdyping av hva som skjedde da jeg ble syk i Sverige. Jeg var som sagt midt i et 45-minutters treningspass på Mantorp, og var inne bare for å ta en rask pust i bakken og ta litt drikke. Skulle til å ta på meg hjelmen igjen da alt plutselig gikk rundt for meg. Ble raskt dårligere, og Audun Torsdalen som også var med og kjørte hjalp meg bort til campingvognen og av med dressen. Det ble verre og verre og verre og svetten haglet. Audun ville hente legepersonalet som var på banen, men jeg nektet til å begynne med. Regnet med at det ville gå like raskt over igjen og ville ikke risikere at de skulle nekte meg å kjøre. Men han hentet dem etterhvert likevel. De tok meg ut i skyggen og forsøkte å kjøle meg ned med vann i ansiktet. Men ingenting hjalp, alt gikk rundt i rasende fart, jeg begynte å kaste opp i ett sett og ble varm og kald om hverandre. Kroppstemperaturen ble målt til 34 grader. Så kom det en sykebil til banen som kjørte meg til Motala sykehus hvor jeg ble liggende på intensivavdelingen. Temperaturen var fortsatt 34 grader da jeg kom på sykehuset, men jeg ble lagt på drypp for å få i meg væske. Lå på dette hele natten også og fortsatte å kaste opp til utpå morgenkvisten. Men så ga oppkasten seg og normalt så ville man jo da tro at jeg skulle bli raskt frisk. Men da jeg skulle stå opp hadde jeg store problemer med balansen, og legene fattet raskt mistanke til at det måtte være noe annet galt. Bakken beveget seg liksom, litt likt den følelsen man har hvis man har vært på sjøen i sterk sjø i båt og så kommer på land, bare mye verre.
Det ble gjort diverse undersøkelser, blant annet MR-undersøkelse av hodet. Denne viste at jeg altså hadde fått en blodpropp som hadde ødelagt nesten halve lillehjernen. Jeg fikk beskjed om dette ikke kunne repareres igjen, men at vevet i lillehjernen var så sterkt og hadde den egenskapen at funksjonen til det som var ødelagt ville kunne tas over av det som fortsatt var friskt. Det var bare snakk om tid. Hva det kom av? Alle tester viser at jeg er frisk som en fisk, jeg har lav kolesterol, lavt blodtrykk og alle blodprøver og MR og ultralyder tyder på at dette var en engangshendelse og at det ikke ligger noe slikt på lur igjen. De tror faktisk at jeg er en av de 3-4 som årlig får dette i Norge pga p-piller. Sånn uflaks kan man ha!
Typen min, Kjetil, kom bortover like etter at jeg fikk denne beskjeden, og det var til stor støtte. Jeg ville helst kjøre bil hjem, men de ville absolutt ha meg på et ambulansefly, og slik ble det. Ble fløyet til Oslo via Gøteborg og havnet på Aker sykehus. Masse tester ble tatt, og noen nye tester viste at noen blodårer som måtte ha vært stengt nå var åpne. Klarte å overbevise dem om å slippe meg ut og startet å trene på egenhånd. Resten sto på nyhetssiden. Jeg kom meg til ACR og fikk kjørt de to NM-rundene der og fikk plukket med meg poeng og klarte til og med å få med meg en flott pokal! Og jeg er overlykkelig over dette!!! :-)
Til slutt vil jeg få takke mine venner som var med på Mantorp og som pakket sammen sakene mine der og fraktet bil og campingvogn og alt med seg hjem til Oslo. Chris Calvert, Thomas Lundqvist, Kjetil Aarnes, Audun Torsdalen, John Inge Asperheim og Svein Kåre Myrabø. 1000 takk til dere for all hjelp! :-) Takk også til de få av dere som visste om hva det var men stolte på meg mht at jeg ikke ville kjøre hvis det ikke var forsvarlig og ikke sa dette videre til flere. Og takk til familien min som besøkte meg på sykehuset og har vært til stor støtte. Og ikke minst Kjetil som alltid var der for meg. :-)
Så nå ser jeg bare fremover. Nå reiser jeg til Spania hvor jeg skal være på ferie i 2 uker og regner da med å komme tilbake frisk og uthvilt til SO og siste runde i NM.
Anne - frisk og superoptimist :-)
  |
|
Utviklet
av |
