Velkommen
Teamet
Førerne
Syklene
Løpsrapporter
Løpsresultater
Sponsorer
Bildegalleri
Kjøp og salg
Terminliste
Nyhetsarkiv
Kontakt
Linker
Gjestebok

Rapport fra Anne

15 Juni - Hjemme igjen etter 2 uker på sykehus - Dommen


Jeg er nå hjemme igjen etter nærmere 2 uker på sykehus. Det har vært 2 kjedelige uker, men det var svært hyggelig med besøk av gode venner og familie. :-)

Sent på kvelden lørdag 2. juni ble jeg omsider operert. Årsaken til at de måtte vente såpass mange dager var for at hevelsen i benet skulle gå ned. Hvis man opererer mens benet er hovent så risikerer man at de ikke klarer å lukke såret. Hos en dame i nabosengen skjedde nettopp det et par dager etter meg, og da måtte de ta hud fra låret for å lappe på såret, så jeg var i og for seg glad for at de ventet til de mente tiden var inne.

Operasjonen i seg selv gikk visstnok greit. Husker ikke noe særlig av det. Fikk noe likeglad-medisin og en spinalbedøvelse, og husker kun glimtvis at jeg forsøkte å dra ned lakenet som skulle hindre "utsikten" min for å se hvor langt de hadde kommet. Og på postoperativ noen timer senere forsøkte jeg desperat å fjerne den baderingen som det kjentes ut som om de hadde plassert under rumpa mi. Men det var selvfølgelig ingen badering der. Dagen etter begynte benet å hovne opp og følelsen begynte å forsvinne, så de måtte bruke noe som lignet på en vinkelsliper for å skjære opp gipsen igjen. Før jeg forlot avdelingen fikk jeg derfor en ny gips som skal sitte på i hele seks uker. De siste dagene ble jeg overført til pasienthotellet.

Harald Stensrud i klubben vår, NMK Oslo, fulgte meg opp under hele oppholdet. Han sørget også for at forbundslegen, Oliver Grundnes, satte seg inn i saken og fulgte meg opp, og det var veldig betryggende. Stor honnør til dere begge! :-)

Dommen: Og hva er så konklusjonen så langt? Joda, jeg må ha gips i 6 uker, og det må gå hele 12 uker før jeg i det hele tatt får lov til å belaste eller trå på det skadete høyrebenet. Årsaken er at det i tillegg til bruddet på siden av foten (som nå er skrudd fast med en skrue) var 3 brudd i det benet som er midt mellom anklene og som er bærende i forhold til benet oppover, og også viktig i forhold til anklene og det nedover. Dette lå i riktig stilling på tross av bruddene, så de har ikke gjort noe med det. Men hvis det belastes før det har grodd sammen (12 uker sier de) så vil det kunne synke sammen og jeg risikerer å bli halt og få smerter der for alltid. Og det har jeg ikke så lyst til. Jeg må innrømme at dersom en tilfeldig lege som såvidt hadde tittet på journalen hdde sagt at jeg ikke kunne kjøre på 12 uker så ville jeg ikke tatt det på alvor. Men Oliver Grundnes har god greie på de belastninger man utsettes for under RR-løp og visste hvor viktig dette var for meg, og han forklarte såpass inngående om skaden og hvorfor det var viktig at det fikk tid til å gro, så da var detliksom ikke noe å lure på. Så får jeg heller ta det som en positiv overraskelse dersom det gror raskere. Hadde det bare vært bruddet på siden av foten så kunne jeg trått på det allerede nå siden dette er skrudd helt fast. Men jeg får kanskje bare være glad til at de oppdaget den andre skaden før det var for sent.

Men det betyr at jeg ikke får kjørt før helt på slutten av sesongen, og det er jo ganske surt. Hadde gledet meg så til kjøringen i sommer, og det kommer nok til å krible bra når NM-rundene går. Så jeg får heller håpe på et mirakel og at det gror raskere enn de tror slik at jeg får kjørt før. Og så får jeg heller komme sterkere tilbake senere. Men jeg blir nok nok iallefall å se i depotet på løpene fremover, så borte blir jeg ikke.

Anne :-)

Til toppen av siden